Folkehelseundersøkinga Vestland viser sentrale register og oversikt frå eigne tenester og undersøkingar. Den skal bidra til å gje oversikt, lage tiltak og fokusområdet for arbeid med folkehelse. Kunnskapsgrunnlaget skal vere med å forbetre jobben, samt lage ein strategi for folkehelse for Sunnfjord kommune.

Nokre funn frå undersøkinga i Vestland våren 2022

• 85 % av dei som deltok er fornøgde med livet
• 70 % seier at helsa er god eller svært god
• 11 % opplever einsemd
• 73 % trivast godt eller svært godt i nærmiljøet

Konklusjonen kan vere at vi i Vestland har relativt god folkehelse og at det er mange som tek ansvar for eigen helse. Kommunane må likevel ta ansvar for å legge til rette for alle for å ta gode val. Tiltak innan folkehelsearbeid må vere enkelt og trenger ikkje alltid vere synleg for innbyggarane.

Undersøkinga viser at vi i Vestland har framtidsoptimisme. Vi er fornøgde med livet.

Resultata er viktige i arbeidet for å skape gode lokalsamfunn og nærmiljø. Korleis står det til med helse, trivsel og livskvalitet blant innbyggarane i Vestland – sånn eigentleg? Her finn du ei kort oppsummering av dei viktigaste funna for Vestland. På sikt vil vi forsøke å publisere tal for Sunnfjord.

Undersøkinga var digital og sendt til ca. 170 000 vaksne over 18 år gjennom e-post / SMS. Svarprosenten var litt over 31 %. Av desse var fleirtalet kvinner. Snittalder på respondentane var 52 år. Personar med høgare utdanning var overrepresentert, medan yngre menn og eldre kvinner over 80 år var underrepresentert.

Det var ein omfattande undersøking som skulle bidra til å få oversikt over helsetilstand og kva faktorar som kan påverke helsa. Fleirtalet av vestlendingane svarar at dei har god helse, at dei trivast og er fornøgde med livet.

Vi ser av tala at utdanningsnivået har innverknad på opplevd helse. Til dømes: korsryggsmerter går ned etter utdanningsnivå. Den same trenden ser vi ved søvnvanskar som minkar etter utdanningsnivå. Trivselen stiger med utdanningsnivå.

Mykje har skjedd i verda dei siste 2 åra med koronaepidemi, smitteverntiltak og krig i Ukraina for å nemne noko. Det har vore bekymring for parallellepidemi med psykisk uhelse. I denne folkehelseundersøkinga, og andre datainnsamlingar som er gjort under korona, ser det ut til å stemme at den psykiske helsa, einsemda og livskvaliteten blant vaksne i Vestland er forverra i denne perioden, men blir meir normalisert etter oppheving av smitteverntiltaka. Unge er likevel ein utsett gruppe som scorar dårleg under nedstenginga, og har ein mindre betring etter epidemien.

Det same gjeld opplevd einsemd. Blant dei unge er det 1 av 4 som opplever einsemd. Vidare er trenden at dei føler dette fordi dei ikkje har nokon å vere saman med. Dette har betre seg noko etter opninga, mens eldre over 70 år framleis opplever einsemd.

Undersøkinga har spurt om kosthald og mellom anna inntak av grønsaker . 48% seier det et grønsaker dageleg. Vidare viser tala at innbyggarane i tidlegare Sogn og Fjordane et mindre grønsaker enn innbyggarane i Bergen. Kvinner er betre enn menn til å ete grønsakar og høgare utdanning og høgare alder viser også teikn til betre kosthald.

• Bergen 45,1%
• Sogn og fjordane 41,5%

83% svarar at dei er aktive minst ein gong per veke, medan 17 % svarer at dei er aktive under 1 dag per veke og kan kanskje definerast som inaktive? Innbyggarar med høgast utdanning sitter mest stille.

Det var vidare spurt om kva om kunne vere treningsbarriere for innbyggarane. Svar som manglande tid, vil bruke tid på andre ting, orkar ikkje og nokon meiner dei trenger nok.