Brokkoli

Brokkoli blir også kalla aspargeskål. Det er ei kålplante som kjem frå Italia. Til tross for namnet er den ikkje i slekt med aspargesen, den er ein av mange underartar av kål og nærmast slekt med blomkål, begge er tilhøyrer krossblomstfamilien.

Norsk namn: Brokkoli 
Latinsk namn: Pisum sativum 

Planteoppal

Brokkoli kan man med fordel så inn først. Da kjem  veksten raskare i gang og det er mogeleg å hauste frå brokkolien utover sesongen. Brokkoli krev frå 50 – 65 vekstdøgn frå såing til hausting. Brokkoli krev varme. Viktig å ikkje dyrke kålvekstar same plass år etter år, dette for å unngå ein soppsjukdom i rota (klumprot). 

Krav vil vokseplass

Brokkolien likar ein godt gjødsla og næringsrik jord med høgt kalkinnhold. Ein kan med fordel dekke kålplanta med fiberduk for å unngå kålsommerfugl kjem å legg egg på blada. Kålsommerfugllarvane kan ete opp bladene og redusere mogelegheiten for ei avling.

Bruksområde

Brokkoli er ein av våre mest næringsrike grønsaker. Den inneheld jern, A- og B-vitamin og mykje antooksidanter. I tillegg er det meir C-vitamin i ein brokkoli samanlikna med ei appelsin. Brokkoli er godt mange middagar,m i wok, rå i salater og i supper. Den er også god som snacks. Den har ein mild smak, med ein anelse av sødme og bitterhet.
Kan lagrast godt i kjøleskap i nokre dagar. Egner seg godt til nedfrysing, men bør forvellast først.

Vi hauster primært hovudskotet/hodet når det er klart for hausting, men stilken er også næringsrik og kan etast. Når hovusskotet er hausta kjem det små sideskot/brokkolibukettar som ein kan halde fram med å hauste. Desse liknar brokkolini. Dei gjer at vi kan hauste lenge av ei brokkoliplante. (Brokkolini er ei krysning mellom brokkoli og «gai lan», ei asiatisk grønsak. Brokkolini er søtare på smak. Den kom til Noreg først i 2011)