Digital heimeoppfølging, Kurt Even Andersen, Jofrid Aardalsbakke Djupvik, Trine Vingsnes og Sverre Tjønneland
Per Marifjæren, Helse Førde
Teknologien gjer det mogeleg å tilby helsetenester på nye måtar, og det er opp til oss i helsevesenet å ta i bruk desse mogelegheitene.
Fleire diagnosar aktuelle
Klinikkdirektør Trine Vingsnes i Helse Førde og kommunalsjef Kurt Even Andersen i Sunnfjord kommune erkjenner at det ligg unytta potensiale og helsegevinstar i tilgjengeleg teknologi. Dei to er eigarar av prosjektet samhandling om digital heimeoppfølging. I første omgang er dette eit tilbod til personar med diagnosane KOLS og hjartesvikt, men ein ser også at andre typar kroniske sjukdomar og tilstandar kan vere godt eigna for slik oppfølging.
Folk som får tilbod om digital heimeoppfølging (også kalla DHO) får tett oppfølging av sjukepleiarar i kommunen, som igjen kan rådføre seg med helsepersonell i sjukehus ved behov. Pasientane gjer målingar, oppgåver og svarar på spørsmål med gitte intervall, og målet er å unngå forverringar av sjukdomen og hyppige sjukehusinnleggingar.
Sverre bygde sjukehuset
Sverre Tjønneland (80) frå Førde har KOLS, og var ein av dei første i Sunnfjord kommune som fekk tilbod om digital heimeoppfølging. Han er svært godt nøgd med tilbodet og rettleiinga han får gjennom dette opplegget. Tjønneland har bakgrunn frå byggebransjen, og har arbeidd mykje i kontakt med betongstøv, blant anna under bygginga av Førde sentralsjukehus på 1970-talet. Sjølv er han temmeleg sikker på at det er frå kontakt med finstøvet i betongbransjen KOLSen hans stammar.
Ved at han sjølv no gjer daglege målingar av oksygennivået og brukar nettbrett til å svare på spørsmål i appen, får han svært tett og god sjukdomsinnsikt. Når Tjønneland sjølv kan monitoriere si eiga helse på denne måten, blir kontakten med helsevesenet både lettare og meir effektiv.
Individuelt tilpassa
Om oksygennivået er for lågt, eller svara hans på dei daglege spørsmåla viser at symptoma aukar på, er dette varsel som vert vurdert av sjukepleiar. Sjukepleiar gir oppfølging og råd ut ifrå ein eigenbehandlingsplan som pasient og fastlege er blitt einige om. Slik får kvar enkelt person med digital heimeoppfølging eit individuelt tilpassa opplegg.
Erfaringar både frå utlandet og andre stadar i Norge viser at pasientane er godt nøgde med å bruke DHO, og at det gir nedgang i både talet legevaktbesøk og innleggingar i sjukehus.
Sverre Tjønneland har hatt DHO i snart eit år, og er veldig godt nøgd med denne oppfølginga.
-På denne måten føler eg at oppfølginga blir tettare og bedre enn om eg skulle måtte forklare alt utfrå korleis dagsfomen er, seier han.
Håpar alle kommunane blir med
Digital heimeoppfølging er ikkje berre digitalisering. Det er også tenesteutvikling. Det er også samhandling mellom fleire instansar. Oppgåveforskyving, og pasienten sin eigenbehandlingsplan som vert delt mellom partane, er ein viktig del av den digitale oppfølginga. Det tek tid å bygge opp nye tenester. Mange skal lære og ta det innover seg, og folk må venne seg til nye måtar å arbeide på. Kommunane Stryn, Sogndal, Luster, Stad og Sunnfjord brukar digital heimeoppfølging idag.
- No har vi gått gjennom ei utprøving, laga arbeidsrutinar i fellesskap, og er klare for å hjelpe andre kommunar i gong. Vi ynskjer dette skal bli eit tilbod som alle kommunane i Helse Førde sitt område gir, seier klinikkdirektør Trine Vingsnes.
Nyleg fekk prosjektet rekrutterings- og samhandlingsmidlar til drift av oppfølgingstenesta for pasientar med digital heimeoppfølging.
- Dette er nødvendige midlar no når kommuneøkonomien er så pressa, og vi samtidig skal drive utvikling og ta på oss nye oppgåver, seier kommunalsjef Kurt Even Andersen.
Kva er DHO
Digital heimeoppfølging er en relativt ny metode for førebygging, behandling og rehabilitering i helsetenesta.
Digital heimeoppfølging inneber at heile eller delar av eit behandlingstilbod går føre seg utan fysisk kontakt der dialog og deling av data mellom behandlar og pasient/bruker skjer digitalt. Det er identifisert fire ulike former for digital heimeoppfølging:
- kommunikasjon mellom pasient/bruker og behandler
- oppfølging basert på data fra pasienten
- nettbasert behandlingsprogram
- pasientopplæring. (Helsedirektoratet).
Det er oppfølging basert på data frå pasienten ein her vidare omtalar som Digital heimeoppfølging.
Spørjeskjema i forhold til allmenntilstand og symptom for spesifikke diagnosar, og måling av til dømes blodsukker, blodtrykk, oksygenmetning, puls og vekt er blant det som kan målast og sendast inn digitalt. Ved avvik frå normalen på svar på spørsmål eller målingar gir dette eit varsel i systemet som helsepersonell handterer og følg opp. Videosamtale og meldingar er også mogeleg i den digitale løysinga.
I mars 2025 var 182 kommunar i Norge i gang med arbeid med digital heimeoppfølging, og over 1300 pasientar i landet fekk eit slikt tilbod (Siw Myhrer, hdir, 6.mai 2025).
I Helse Førde sitt nedslagsområde er DHO tatt i bruk i 5 av 17 kommunar. No har ein gjort seg erfaringar og ein inviterer nye kommunar inn til å ta del i arbeidet.
Nye kommunar som vil gje innbyggarane sine tilbod om digital heimeoppfølging får ein «pakke» med risikoanalysar, personvernsvurderingar, rutinar, skjema og andre dokument som ein brukar i arbeidet. Pasientane ein samhandlar med Helse Førde om vil bli følgt opp av eksisterande oppfølgingsteneste. Men kommunane må bruke tid på å sette seg inn i kva DHO er og det må vere forankra i leiinga. Dei må kjøpe inn utstyr, koste lisens for den enkelte DHO pasient, og utpeike personell i kommunen som har ein koordinerande funksjon ved å mellom anna gjere kartlegging og gje opplæring i utstyr.
DHO er i dag gratis for den enkelte pasient. Det skal gje betre oppfølging som igjen skal gje mindre behov for krevjande reiser til mellom anna legevakt og sjukehus.