Stasjonsundervisning i begynnaropplæringa er ein organisatorisk tilnærming som gir elevane moglegheit til å arbeide med ulike aktivitetar i små grupper eller individuelt. I denne metoden er klasserommet delt inn i ulike "stasjonar" der kvar stasjon fokuserer på ein spesifikk læringsaktivitet eller ferdigheit. Desse aktivitetane kan inkludere lesing, skriving, matte, hands-on oppgåver, spel eller teknologi-baserte øvingar.

Her kan du lese om Nasjonalt Lesesenter sine anbefalingar

Gjennom stasjonsundervisning kan læraren tilpasse undervisninga til elevane sine individuelle behov og læringsstilar. Elevane får sjansen til å jobbe i små grupper der dei kan få meir personleg rettleiing og støtte frå læraren. Samtidig kan dei også arbeide sjølvstendig ved ulike stasjonar, noko som fremjar ansvar for eiga læring og sjølvregulering.

Stasjonsundervisning i begynnaropplæringa kan vere spesielt effektivt for å differensiere undervisninga og gi ekstra støtte til dei som treng det mest. Det gir òg elevane høve til å utforske og lære på deira eige tempo, samtidig som dei samarbeider og kommuniserer med medelevar. Denne tilnærminga til undervisning bidreg til ei engasjerande, tilpassa og variert læringsoppleving som kan styrkje elevane si motivasjon og læreutbyte.