Pedagogisk forsking har dei seinare åra retta merksemd mot forholdet mellom språkleg bevisstheit og seinare lese- og skriveutvikling. Forsking viser at dei borna som er fonembevisste, det vil sei kan fokusere på enkeltlydar i det talte språket, får ei meir ukomplisert lese- og skriveutvikling enn born som har låg fonembevisstheit (Frost, 2002).  

Språkleikar vert anbefalt som reiskap i begynnaropplæringa med mål om å førebygge, spesielt med omsyn til den fyrste leseutviklinga. Ved bruk av leik som metode og pedagogisk verkemiddel, blir borna sin nysgjerrigheit for språket stimulert, og dei får utvikle den fonologiske bevisstheita. 

Det er stor variasjon i bokstavkunnskapen til elevar ved skulestart. Sidan spriket er stort, og med tanke på behovet for tilpassa opplæring, kan det vere lurt å bruke relativt kort tid på den felles bokstavinstruksjonen, og heller legge til rette for fleire økter med repetisjon og differensierte lese- og skriveaktivitetar i løpet av året. Rask bokstavprogresjon vil føre til fleire møter med alle bokstavane i løpet av året. For elevar som synest det er vanskeleg å lære bokstavane, kan ein rask progresjon gjere at læraren endå tidlegare legg merke til vanskar hos eleven, og kan gje tidlegare hjelp. Tidleg innsats er viktig for at elevane skal ha sikker bokstavkunnskap i løpet av fyrste klasse. (Førsteamanuensis Kjersti Lundetræ, utdanningsforskning.no)  

Studie  frå lesesenteret viser at elevar i klassar med rask bokstavprogresjon har mindre sannsynlegheit for å ha bekymringsfullt låge leseferdigheiter ved slutten av fyrste klasse. (uis.no) 

Lenkjer:

Raskere bokstavlæring er god opplæring, også for elever som strever | Universitetet i Stavanger (uis.no)

Rettleia lesing er ei arbeidsform der læraren gjev eleven støtte gjennom intensive dialogar om tilpassa tekstar. Det er ein strukturert og målretta metode i leseopplæringa. Rettleia lesing som er organisert som ein del av leseopplæringa er med på å tilpasse opplæringa til kvar einskild. Ein tek utgangspunkt i kvar enkelt elev si leseutvikling, og gjev eksplisitt undervisning i form av modellering og samtalar. (uis.no)  For å få dette til bør ein nytte stasjonsundervisning som metode. Sjå eige punkt.   

Forsking viser at ein må byrje tidleg med rettleia lesing. Ved nivådelte lesetekstar får ein differensiert opplæringa og kan dermed komme raskt i gang med tilpassa opplæring. Viktig å tilpasse heimeøvingane. (Kjelde: Lesesenteret ved UIS)  

Anbefaler nivådelte småbøker i staden for tradisjonell lesebok på 1.-2. trinn.  

Tips til nivådelte bøker:

• Damm leseunivers
• Kaleido
• Bokbussen
• Salto (småbøker)
• Zeppelin
• Fabel

Lenkjer:

https://sprakloyper.uis.no/barnetrinn/begynneropplaering/veiledet-lesing/lesing-i-begynneropplaeringen/film-veiledet-lesing-i-praksis

Dersom born har eit godt ordforråd og god omgrepsforståing er det lettare å tileigne seg ny kunnskap. Ein ser ein klar samanheng mellom tal lærte omgrep i tidleg alder og leseferdigheiter i ungdomsskulealder. For å bli ein god lesar er det ikkje nok å knekke lesekoden, ein må òg forstå det ein les.  Å arbeide med omgrep i begynnaropplæringa er viktig med tanke på å gje elevane ei grunnleggande forståing av ord og omgrep som er naudsynt for å kunne lære å  kommunisere effektivt. Systematisk arbeid med ordforråd bidreg til å auke elevane sitt ordforråd og forståing av språket. Det er viktig å gje elevane moglegheiter til å møte ord og omgrep gjennom praktiske aktivitetar, leik og rollespel. 

Å jobbe med omgrep kan bidra til å utvikle elevane sitt skriftspråk og forståing av skulefagleg arbeid. Nyborg sin modell for omgrepsinnlæring er basert på forsking om korleis born lærer, og hensikta med å bruke den er å lære born å lære. Ein er oppteken av læring som gjev overføring - noko som i dag er aktualisert som omgrepet djupnelæring.

Lenkjer: 

Begrepslæring - begrepsundervisning - Pedverket

Rettleia skriving er å rettleie eleven fram til auka skrivekompetanse og skriveglede. Gjennom dialog støttar læraren eleven før, under og etter skrivinga. Tilpass opplæringa til den enkelte elev. Arbeid med omgrep gjennom skriving vil hjelpe den enkelte elev til å setje ord på si eiga forståing. (Sjøhelle D.G. og G. Klæboe) 

Dersom læraren brukar læreboka som einaste pensum i dei ulike faga, får vi eit problem. Då er det forfattaren av læreboka som arbeider seg inn til kunnskap og forståing, ikkje elevane. Kompetansen som vi ynskjer at elevane skal sitte att med er langt større enn det de får servert frå læreboka( lesesenteret, undervisningsopplegg).

Lenkjer:

https://skrivesenteret.no/ressurs/hva-er-veiledet-skriving/

https://skrivesenteret.no/ressurs/bamsesykehus/

Tips:

Opplegg/metode frå 2.klasse og oppover:

https://www.uis.no/nb/lesesenteret/slik-kan-du-jobbe-med-autentiske-tekster-et-undervisningsopplegg-fra-4-trinn

Skrive seg til lesing m/talesyntese er ein effektiv metode som kombinerer skriving og lesing for å fremje leseferdigheitene hjå elevane. Gjennom denne tilnærminga får elevane praktisk erfaring med å forme bokstavar og ord, samtidig som dei får høyre korleis desse lydane høyrest ut gjennom talesyntese. Dette bidreg til ei sterkare forståing av korleis bokstavar og lydar er knytte saman i ord, og hjelper elevane med å utvikle avkodingsferdigheiter.

STL+ metoden legg vekt på ei progressiv tilnærming der elevane gradvis bygger opp si lesekompetanse gjennom skriving og lesing av stadig meir komplekse tekstar. Ved å integrere talesyntese i undervisninga, blir elevane betre rusta til å knyte saman lyd og skrift, noko som er avgjerande for å utvikle flytande leseferdigheiter. Med STL+ metoden får elevane ein praktisk tilnærming til lesing som legg til rette for både individuell tilpassing og gruppebasert læring.

Dialogisk høgtlesing er ein interaktiv tilnærming til høgtlesing der lesaren og tilhøyrarane deltek i ein dialogisk utveksling rundt teksten. Det betyr at ein les med hyppige lesestopp, der ein reflekterer over det ein har lese.  Denne metoden legg vekt på å stimulere barn si språklege og kognitive utvikling ved å oppmuntre dei til å tenkje kritisk, stille spørsmål og dele tankar og meiningar om det dei høyrer.

Under dialogisk høgtlesing oppfordrar lesaren barna til å delta aktivt ved å stille opne spørsmål, reflektere over innhaldet, og knyte det dei les til eigne erfaringar og kunnskapar. Dette bidreg til ei djupare forståing av teksten og hjelper barna med å utvikle si leseforståing og analytiske evner.

Den dialogiske tilnærminga til høgtlesing skapar eit dynamisk og engasjerande læringsmiljø der barna får utforske teksten på deira eigne vilkår, samtidig som dei får støtte og rettleiing frå den vaksne lesaren. Dette fremjar ikkje berre leseferdigheitene deira, men òg skapar ein positiv assosiasjon til lesing og litteratur som kan vare livet ut.

Lenkjer: 

https://www.uis.no/nb/lesesenteret/forsteklassinge-kan-reflektere-og-skrive