Det viktigaste barnehagen startar med er å snakke med barnet/barna og foreldra. Dei involverte er den viktigaste informasjonskjelda i barnehagemiljøsakar. Det må bli sett av nok tid til samtaler med barn og foreldre. Det er viktig at barnet og foreldre opplever at barnehagen er ivaretakande og har vilje og kompetanse til å løyse saka. God tillit mellom heim og barnehage, og til det arbeidet som blir gjort er heilt avgjerande. Den som skal ha samtaler og kontakt med heimen og barnet bør vere den tilsette med best relasjon til barnet/familien. Når eit barn har det vanskeleg i barnehagen må ein vere merksam på at føresette kan vere svært urolege, og at saka kan opplevast sårt og vondt for foreldra. Dette kan påverke samarbeidet med barnehagen, og personalet i barnehagen har eit særskild ansvar for å vere ein profesjonell part, og å møte denne uroa med forståing og empati. 

Den daglege dialogen i garderoben ved levering og henting er også viktig i konkrete saker.  

Samtalar med foreldre 

Når det oppstår uro for om eit barn har det trygt å godt er det viktig å involverer og dele bekymringa med foreldra tidleg i prosessen. Inviter raskt til ein informasjonssamtale om saka der ein og innhentar dei samtykker ein treng for videre undersøking. Behovet for jamnlege samtaler med foreldre må vurderast i kvar enkelt sak, men det er særs viktig å ha ein god og open dialog med foreldre i ein slik situasjon.  

Samtale med barn  

Barnehagen kan gjennomføre planlagte samtaler med barn for å finne ut noko om barnet eller forhold rundt barnet, til dømes trivsel eller korleis barnet har det i barnehagen/heime. Barn kan også i «her og no» samtalar fortelje ting som ein må følgje opp enten med ein gong eller i etterkant.  Gjennom samtale med barna må personalet søke å finne barnet sitt perspektiv på situasjonen og å forstå barnet si oppleving. I konkrete saker har undersøkingane som hovudmål å avdekke om der skjer krenking/mobbing og barnet si oppleving av situasjonen. Viktige problemstillingar er barnet si oppleving, relasjonar, trivsel og samspel i barnehagen.  

Kunnskap om samtaler med barn er viktig og ein mp førebu seg godt. Tips til korleis samtale med barn kan ein finne i BTI rettleiaren.  Tips til samtale med barn (betreinnsats.no)  

RTVS har ei side der ein finn gode tips og kunnskap om det å gjennomføre samtaler med barn. Snakke med barn

Observasjon av samspelet i barnegruppa er ein god metode for å få innsikt i og oversikt over kvifor eit barn ikkje har eit trygt og godt barnehagemiljø. Ofte kan mobbing vere relativt godt skjult, og observasjon av barnas åtferd i ulike situasjonar kan derfor vere med å avdekke mobbinga.  Grundig observasjon kan avdekke at leik som tilsynelatande kan sjå bra ut, er leik der eit barn føler seg utsett for krenkande åtferd. Observasjonane bør dokumenterast i form av ein logg eller konkrete observasjonsskjema som er retta mot ulike områder ein vil finne meir ut av.   

Lenke til observasjonskjema

Sosiogram er ein observasjonsmetode der ein undersøker forholdet mellom fleire barn i ei gruppe. Du kan registrere kven som tar kontakt med kvarandre utan å bruke ord. Her kan du også registrere om kontakten er positive eller negative. For eksempel kan du sjå om det er barn som ikkje blir inkludert i gruppa, altså som ingen kontaktar eller snakkar til. 

Sosiometri er ein metode som kan gi godt innblikk i meir stabile forhold med tanke på barn sin posisjon og status i barnegruppa. Ein sosiometrisk undersøking går ut på å kartlegge relasjonelle forhold ved hjelp av spørsmål til barna om lekepreferanse. Barna sin informasjon om kven de liker å leike med i barnehagen, kan fortelje noko om kvart enkelt barn sin posisjon, kven som har høg/lav status, klikkdanningar, gjensidigheit i relasjonar med meir. 

Å ha fokus på relasjonane i barnehagen er heilt sentralt når vi snakkar om barna si trivsel. Det å møte varme, engasjerte og støttande vaksne er avgjerande for at barn skal trivest, lære og ha god utvikling. Det er klokt å reflektere over sin eigen relasjon til barna då relasjonen ein har til kvart enkelt barn alltid er unikt. Ei god øving er å gi alle barna i ein gruppe ulik fargekode, for så å samanlikne eigne relasjonar med andre vaksne sine relasjonar. Dersom ein ser at eit barn har ein «svak» relasjon med fleire vaksne er det grunnlag for å reflektere kring årsaka til dette, og gjere nokre tiltak kring dette barnet og gruppa som barnet er ein del av. For metode sjå under ressursbank/vedlegg. (legge inn metodebeskriving der).  

Nokre gongar kan det være aktuelt å gjennomføre barneintervju i barnegruppa for å kartlegge miljøet. Nettsida barnehagetrivsel.no er ei spørjeundersøking laga og retta mot barnehagebarn.